Jeg strippet ned med fremmede for en ekte finsk badstueopplevelse - her bør du også

Hoved Spa-Ferier Jeg strippet ned med fremmede for en ekte finsk badstueopplevelse - her bør du også

Jeg strippet ned med fremmede for en ekte finsk badstueopplevelse - her bør du også

Når førerhytta går tregt, skraper jeg noe av Jack Frosts håndverk fra vinduet og titter inn i dypet av polarnatten. Vi er bare 15 minutter fra sentrum av Helsingfors, men likevel tette skogpresser rundt oss.



Er du sikker på at dette er riktig? Spør jeg sjåføren og stjeler et blikk på vennen min Sophie som løfter øyenbrynene som svar.

Dette er adressen du gir meg, sier han og trykker på knappen på måleren.




Jeg ser på Sophie igjen og gir et sauete skuldertrekk. Det var min idé å reise ut til Kaurilan badstue , et rustikt treoppvarmet etablissement i Helsingfors skogkledde Old Meilahti-distrikt. Jeg hadde brukt den bedre delen av dagen på å utforske den finske hovedstadens offentlige badstue-scene, og prøvet dampen på forskjellige hotspots rundt i byen. Men ut fra det jeg hadde lest, lovet Kaurilan en dypt autentisk opplevelse. Under middagen i nærheten av Helsinki havn hadde jeg overbevist Sophie om å bli med meg.

I slekt: Hele Helsingfors badstuer - offentlige og private - vil være åpne for besøkende i en dag

Badstue Hermanni Badstue Hermanni Kreditt: Sampsa Pärnänen

I følge det finske badstueforeningen, som ble etablert på slutten av 1930-tallet for å bevare landets innfødte badstue-kultur, er det mer enn 3 millioner badstuer i Finland - en for omtrent hver to personer. Tilbake på dagen ble badstuene delt mellom innbyggerne i et enkelt nabolag eller leilighetskompleks, men lett tilgjengelig varmt rennende vann gjorde disse offentlige områdene foreldet. I det siste har imidlertid fornyet interesse for å dele dampen med fremmede ansporet en slags badstue renessanse i Helsingfors. Jeg var på oppdrag for å utforske så mange av dem jeg kunne.

I slekt: Her går det glipp av kroppen din ved å ikke besøke badstuer (video)

Når vi går fra førerhuset inn i det snødekte landskapet, går vi mot et vennlig våningshus - en trøstende sivilisasjon midt i det ukjente mørket. Til venstre for oss ligger en koselig hytte i utkanten av skogen, slik at et stearinlys flamme er synlig gjennom det svettevinduet.

Det må være det, sier Sophie, og vi klatrer opp hyttens trinn og åpner døren. En sprengning av frostluft styrter forbi oss inn i et primitivt rom som gløder i fyrlyset. Vi skyver døren raskt for å avverge kulden, flau over forestillingen vår ankomst skapte. To kvinner innpakket maxi-dress-stil i lange linfargede håndklær sitter ved et gårdsbord som opptar en god del av rommet, stearinlys og glass vann på bordet foran dem, et rustikt brød med brød på en skjærebrett som venter på å bli skåret.