Paris er kjærlighetsbyen og lysets by, men er det en by der nybegynnere bør prøve å snakk språket ? Da jeg bestilte min aller første tur til Frankrike, ønsket jeg å få en mest mulig autentisk parisisk opplevelse. Selv om jeg har reist gjennom store deler av Europa, hadde jeg ikke kommet til Paris før Laura Lane, en mangeårig venninne og medreporter som har vært flere ganger, foreslo et spontant sommerbesøk. Jeg brukte mange år på videregående skole og høyskole på å studere spansk og praktisere det mens jeg utforsket Mexico og Mellom-Amerika, men kunnskapen min om fransk manglet veldig. Halvannen måned før turen, bestemte jeg meg for å prøve snakker du fransk ved hjelp av Duolingo , en smarttelefonapp som jeg hadde hørt om gjennom noen venner.

Selvfølgelig ble språkopplæringsplanene mine møtt med blandede reaksjoner. Noen rådet meg til ikke å bry meg selv, og sa at franskmennene sannsynligvis ville spotte med mindre aksenten min var perfekt og bøyningene mine var korrekte. Uforstyrret lastet jeg flittig ned Duolingo. Appen, gratis på iTunes, er faktisk morsom og enkel å bruke: den identifiserer hørbare vanlige objekter og setninger og viser riktig uttale. Du kan matche par franske og engelske ord, oversette setninger og til og med registrere deg selv som snakker franske setninger. Jeg gjorde finn prioriteringene litt nysgjerrige: Før du lærer å si takk eller takk, eller hvordan du bestiller et glass vin, lærer leksjon 2 deg alt om rike menn. Mennene er rike. Jeg er rik. Gutten er rik. Tror Duolingo at det er den viktigste grunnen til at folk drar til Paris og prøver fransk? Jeg går bort.

Appen anbefaler å gjøre to leksjoner per dag. Og jeg gjorde det regelmessig ... en stund. Av hensyn til full avsløring innrømmer jeg at jeg ikke kom så langt i studiene som jeg opprinnelig håpet, men jeg var fortsatt et spill for å gi franskmennene mine en virvel. Etter en røde øyne flukt over dammen våknet jeg i Paris for vår første hele dag - klar til å sette mine nye ferdigheter på prøve. Over lørdag brunsj kl Café of the Red Children Market , en sjarmerende nabolagskafé, klarte vi å bestille hele måltidet på fransk fra servitøren vår Thiery, som ikke snakket engelsk. Jeg følte meg stolt over å kunne spesifisere at jeg ville ha bacon mens Laura foretrakk laksen som fulgte med vår brunsjspesial. Den eneste haken var da jeg prøvde å be om sirup til pannekakene. Jeg er ikke sikker på om sirup er uvanlig å parre med pannekaker her, men min crepesirup forespørselen gikk tapt i oversettelsen. Først tok servitøren oss mer brød, deretter sukker og deretter syltetøy. Vi la også merke til at når vi slet med å tenke på det riktige franske ordet, ville vi ved et uhell bruke det spanske ordet i stedet. Å snakke Franglish er veldig dårlig , Ja, selvfølgelig.

På vår andre dag kom Tara Palmeri, en venninne som nylig flyttet til Brussel fra New York City, til middag på oss i Montmartre. Da vi samplet escargots og nippet til rosė, delte hun suksessen med Duolingo. Etter å ha supplert leksjoner fra appen med en daglig 20-minutters podcast kalt Coffee Break French og et 12-timers intensivkurs i Belgia, plasserte hun seg på et avansert nivå 2 fransk-kurs på sitt lokale Alliance Francaise. Jeg har brukt Duolingo siden mars, forklarte hun. Jeg har ikke vært konsekvent, men jeg har laget det til tid som partisipp. Jeg trodde aldri at jeg kunne lære så mye av en app at jeg hoppet over kurset!

Senere den kvelden kl Candelaria , en meksikansk speakeasy i Marais, oppdaget jeg at samtaleferdighetene mine trengte arbeid. Thomas, en lokal regissør og fotograf, ringte meg ut etter bare et minutt eller to småprat. Hvordan visste du det? Spurte jeg og vendte tilbake til engelsk. Han spøkte, det kan jeg se med øynene dine. Det er amerikanske flagg som flagrer i dem. Laura viste ham Lær fransk, en app som lærer deg setninger å bruke i spesifikke situasjoner som bespisning og dating. I stedet for Ønsker -du sov med meg (For osteaktig, sa han), foreslo han å bruke oppfinnsomme linjer som Hvor kan jeg drikke den beste champagnen i Paris? (Hvor kan jeg drikke den beste champagnen i Paris?) Eller Jeg vil gjerne spise foie gras ( Jeg vil gjerne spise litt foie gras) kommer langt. Behørig bemerket, Thomas, behørig bemerket.

Lauras venn Selim, en forfatter og innfødt franskmann, ble med oss ​​under en siste kveld på byen: drikke på Seinen kl. Bistrot Alexandre III , middag kl Hôtel Costes , og en tur på pariserhjulet Roue de Paris. Ifølge ham blir ethvert forsøk på å snakke språket godt mottatt. Det viser at du prøver å gjøre en innsats og prøver å være nærmere, forklarte han. Det er vakkert. Jeg elsker det. Selv om aksenten din er mindre enn perfekt.